Pride-spesial
Vi markerer Pride-måneden juni med en rekke filmer og serier som feirer kjærligheten.
Hos Strim heier vi på den betingelsesløse kjærligheten. Slipp hjertet fri, og vær stolt av den du er. Disse filmene og seriene viser både hvor vanskelig det kan være. Men også hvilken naturlig plass retten til å elske hvem man vil har fått i populærkulturen. Her får du noen av verdens beste skuespillere, i en rekke produksjoner som bugner av både deilig LGBTQ+-følelser og ikke minst skyhøy kunstnerisk kvalitet.
Serier
Euphoria
Denne glimrende serien viser det moderne ungdomslivet. På en veldig ærlig og brutal måte, kan vi legge til. For sikkerhets skyld, liksom. For dette er veldig bra og veldig hardt på samme tid. Superstjerna Zendaya spiller Rue. Når serien starter har hun akkurat kommet ut av rehab etter en overdose. Og der er standarden satt. For regissør Sam Levinson er kompromissløs til det blir ubehagelig. Så dette er ikke for sarte sjeler.
Her er det flytende seksualitet, kjønnsorganer, dop, depresjon og kjipe intime opplevelser som står i fokus. Og når man går den veien, er man avhengig av at skuespillet sitter. Og det gjør det her. Ble en Emmy på Zendaya for å si det sånn. På grunn av en pandemiutsettelse, ble det laget to spesialepisoder mellom sesong 1 og 2. Den første spesialepisoden “Trouble Don’t Last Always” ga oss et intenst, dialogdrevet møte for Rue. Denne andre heter «F*ck Anyone Who's Not A Sea Blob», og følger karakteren Jules gjennom juleferien. Pass på å få med deg disse, som fungerer som en bro mellom sesongene, når du binsjer deg gjennom denne estetisk vakre serien.
Our Flag Means Death
Denne nye, populære komiserien, gir et morsomt og skeivt blikk på sjørøvere. Her følger vi kapteinen Stede Bonnet (Rhys Darby), som forlater et velstående liv med kone og barn til fordel for eventyr til sjøs. Der møter han Edward Teach, bedre kjent som piraten Blackbeard (Taika Waititi).
De to starter som fiender, før de blir allierte – og litt til, blunk, blunk. Men det som er kult, og ganske uvanlig i queere serier, er at den ikke queerbaiter. Det er altså ingen tvil om at romansen vi ser antydninger til er “der” eller ikke. Dette er ofte for å tekke et bredere, konservativt, amerikansk publikum. Mens i OFMD er det ingen tvil om showets kvaliteter, selv om romansene bygges opp sakte og underfundig morsomt. Og i et maskulint miljø på bøljan blå, blir alle romanser behandlet som det er den største selvfølgelighet av serieskaper David Jenkins. Befriende.
Genera+ion
Denne ungdomsserien er skapt av ekteparet Daniel og Ben Barnz, etter en idé fra deres 18 år gamle datter Zelda. Dermed burde målgruppeinnsikten være sikret. Det er mange serier i tenåringssegmentet som naturlig har blitt sammenlignet med den ovenfor nevnte Euphoria i kjølvannet av suksessen. Så også Genera+ion, som er en både mørk og leken high school-produksjon. Ungdom som søker etter sin identitet, seksualitet og rolle i et konservativt amerikansk samfunn.
Plusstegnet i tittelen spiller selvsagt på LGBTQ+-bevegelsen. De velspilte ungdomskarakterene på den fiktive California-skolen utforsker virkelig alt kjærligheten har å by på. Spesielt Justice Smith, som spiller Chester, klarer på herlig vis å være både sprudlende flamboyant og følsomt sårbar på samme tid. Som et ekstra lite kvalitetsstempel, gjør det ingenting at Girls-skaperen Lena Dunham står som eksekutiv produsent.
The Other Two
Mer humor, takk! Dette er et morsomt premiss for en serie. De to søsknene i tjueåra, Cary (Drew Tarver) og Brooke (Heléne Yorke), har kjempet hardt i New York i årevis. Hun som danser-som-ikke-lenger-egentlig-er-danser og han som homofil-skuespiller-som-jobber-mest-som-kelner. Lillebroren deres, den 13 år gamle attpåklatten Chase (Case Walker) blir en viral superstjerne over natta. Og dette gir søsknene ei litta livskrise av ren misunnelse.
Det er Comedy Central som er produsentselskapet bak denne, mens Saturday Night Lives sjefsskribenter Chris Kelly og Sarah Schneider er serieskapere. De har laget en vitsemaskin av en serie som både karikerer millennials meget bra, samtidig som den også er melankolsk. Tarver og Yorke er en meget bra komiduo, som med sin blanding av henholdsvis skarpe one-liners og fysiske humor, gir serien en digg balanse.
Filmer
Rocketman
Elton John er et ikon på så mange måter. Og denne filmen er en fryd for både musikkfans og blodfans. Og dette er som skapt for Broadway, hvor filmen nå lever videre. Det er en reinspikka musikal dette, og ikke en biografi. “Basert på en ekte fantasi”, var slagordet på plakaten da den kom. Og regissør Dexter Fletcher og manusforfatter Lee Hall seg flere historiske friheter.
Vi syns det passer mannen og artisten – som har noe ekstraordinært og fantasiaktig over seg. Musikken er jo larger than life. Og da bryr vi oss ikke så mye om at historien i filmen går utenpå det faktiske livet. For måten det musikalske er arrangert, noen ganger herlig overraskende, gjør dette til en fest. For Elton John var selv delaktig i produksjonen i aller høyeste grad, som produsent. Kanskje det er derfor Taron Egerton spiller ham så godt.
Kammerpiken
Sørkoreansk filmspråk skiller seg litt fra det Hollywoodske, så her har du en fin anledning til å se noe annerledes. Har du sett Oldboy (2003) vet du at Park Chan-wook er en drivende god regissør. Det du kanskje ikke vet er at han er Quentin Tarantinos favoritt. Her smeller han til med en smellvakker psykologisk, romantisk og poetisk thriller.
Kammerpiken Sook-Hee er en del av en større plan om å stjele formuen til Lady Hideko. Men søte følelser oppstår dem i mellom. Samtidig finner hun ut at mannen med planen ikke har spilt med åpne kort. Det handler om hevn, det fører til vold, og hele filmen føles som et stort puslespill. Her blandes erotikk, humor, monologer og musikkvideoklipping i en herlig filmatisk miks som tar deg med til mellomkrigstidens Japan-okkuperte Sør-Korea. Wow!
Carol
Denne vakre filmen har allerede blitt en moderne juleklassiker i Strim-redaksjonen. Men, denne kan du trygt se hele året. og det bør du. På grunn av Cate Blanchett og Rooney Mara! Denne fikk seks Oscar-nominasjoner, inkludert én til hver av de nevnte damene. Vi trenger egentlig ikke si mer, men gjør det allikevel.
Filmen er basert på romanen The Price of Salt fra 1952 av Patricia Highsmith (The Talented Mr. Ripley). En strålende historie om et vennskap mellom to kvinner som utvikler seg til noe mer. Glitrende skuespill, manus, musikk, filmfotografi og kostymer. Veldig bra, dette.
I love you, Phillip Morris
Her får du Jim Carrey og Ewan McGregor som de to karene Steven Russell og Phillip Morris. Russell er en svindler som gjør de utroligste ting for å påvirke verden rundt seg til å bli akkurat slik han ønsker. Men hans taskenspill fører til at han havner i fengsel, hvor han forelsker seg i medfangen Morris.
Gjennom hele filmen konstruerer han kontinuerlig nye identiteter for sin egen person i et forrykende tempo. Regissørene Glenn Ficarra og John Requa bruker hans konstante hamskifter til å leke med født sånn/blitt sånn problematikken. Noe som har preget konservative diskusjoner om homofili i alle år. Mye av det Carreys karakter foretok seg i sitt høyst virkelige liv er nesten ikke til å tro. Men dette er faktisk basert på en vaskeekte og helt sann historie. Sprøtt!