Bilde av House of the Dragon som du ser på HBO Max med Strim

House of the Dragon er endelig her!

Endelig er den her. Oppfølgeren til Game of Thrones tar oss 200 år tilbake i tid, lenge før Winterfell falt.

House of the Dragon, altså. Bare tittelen gir oss den gode, gamle Game of Thrones-følelsen. Og selv om dette er både en spin-off og prequel – altså en forløper, hvor handlingen utspiller seg et par hundre år før GoT – kan vi love deg både drager, pikante intriger og intenst politisk spill. Akkurat som vi liker det.

For vi er fortsatt i Westeros. Og kongens hovedsete er selvsagt i King’s Landing. Men nå er det Targaryen-slekten som regjerer. Du vet, forfedrene til Daenerys Targaryen (Emilia Clarke), dragedronningen selv. For med en gjeng drager som beskytter hovedsetet, hvem tør egentlig å utfordre tronen?

Targaryen-gjengen ruler

I House of the Dragon er det Kong Viserys Targaryen som bestemmer. Fordi han er konge, ikke fordi han er en spesielt sterk leder. Kanskje er det uvissheten om framtiden som gjør hans folk urolige, ettersom han ennå ikke har en arvtager til Jerntronen. Gudene skal vite at han jobber med saken. Og når vi sier at Viserys ikke har klart å produsere en etterfølger, mener vi selvsagt sønn.

Se House of the Dragon fra HBO Max med Strim

For en datter har han. Prinsesse Rhaenyra Targaryen. Hun er såvisst også en av de to det står om. Selv om hun er kvinne. Mer om det senere. Utfordreren hennes, Viserys yngre bror prins Daemon Targaryen, spilles av Matt Smith, og er den andre kandidaten. Som fornavnet antyder, en skikkelig jævel av den ekle sorten. Allerede i første episode skjer det forferdelige ting som påvirker arverekkefølgen. Her er vi nødt til å være akkurat passe subtile, for å unngå spoilere.

Drøy og skamløs - som GoT på sitt beste

Det blir tidlig klart at dette er en serie som tar seg god tid med å brette ut persongalleri og konflikter. Til det trenger man gode skuespillere, som kan drive dialog, intriger og relasjoner framover med overbevisning. Passer bra da, at det er glimrende Paddy Considine, som spiller Kong Viserys strålende.

Unge prinsesse Rhaenyra spilles med stor overbevisning av Milly Alcock – og Emma D’Arcy i eldre utgave. Forholdet mellom Viserys og Rhaenyra er nydelig underspilt, mens hennes onkel Daemon ikke er like subtil, kan man si. Han er både drøy og skamløs, og fantastisk spilt av Matt Smith. En maktkåt mannssjåvinist, og akkurat så uspiselig, men fascinerende, karakter som vi har lært oss å forvente i Westeros, og spesielt King’s Landing. Makt, ass.

– Dette er en serie som tar seg god tid med å brette ut persongalleri og konflikter.

Bilde av Sea Snake fra House of the Dragons

Kvinnenes kamp om makta

Politikk kan være kjedelig. Ikke her. Selv om tittelen på serien ikke hinter til det lenger, får vi på ny et utspekulert, intelligent og grenseløst spill om tronen. Game of Thrones fikk en del pepper for sin framstilling av kvinner, og selv om det fortsatt florerer med sex, orgier og menn med dårlige holdninger – får vi sterke, kvinnelige hovedroller, som faktisk klarer skape endring. Og det skal Kong Viserys ha, han har troen på sin datter, og evner å se forbi etablerte samfunnsnormer og tradisjon.

Alicent og Otto Hightower i House og the Dragon fra HBO Max som du ser med Strim

Hvordan får du vente å se, men serieskaperne Ryan J. Condal og Miguel Sapochnik skal ha vært opptatt av å rette på dette inntrykket, i HotD. Prinsesse Rhaenyra har i Lady Alicent Hightower, spilt av stjerneskuddet Emily Carey, en sterk støttespiller. Og samspillet dem imellom gnistrer. Senere, når radarparet blir eldre og slår hodene sammen i maktspillet, skal det skapes både gnisninger og gnister der også.