The Handmaid’s Tale sesong 5

1. Kvinnene i serien

Elisabeth Moss spiller seriens hovedrolle, June. Ikke bare er hun en glimrende skuespiller, men hennes karakters innbitthet, kampvilje og mot er noe alle foreldre, både fedre og mødre, kan inspireres av og kjenne seg igjen i. Samtidig gjør kvinnenes undertrykte rolle i det patriarkalske diktaturet Gilead at vi får se hva de virkelig er laget av.

Kampen mellom June og Serena Joy (Yvonne Strahovski) er på mange måter paradoksal. Sistnevnte var med å skape dette grusomme framtidssamfunnet, men har blitt en fange i sin egen idé. Mens June er en fange som nekter å la seg stenge inne. På mange måter er hun mer fri enn sin erkefiende noen gang kommer til å bli.

2. Forfatteren Margaret Atwood

Dette er en av litteraturens virkelige nestorer. Den prisvinnende, kanadiske forfatterens navn nevnes ofte i forbindelse med Nobels litteraturpris. Den røde tråden i hennes forfatterskap er kvinners kamp og feminisme. I produksjonen av serien som er basert på boka hennes med samme navn, har hun hele tiden vært involvert. Både hun og Moss er oppført som produsenter. Hun spilte til og med ei litta rolle i sesong 1, hvor hun klasket til June i bakhodet.

— Jeg begynte som en helt og holdent upolitisk forfatter, før jeg begynte å beskrive verden omkring meg.

Dette la grunnlaget for at den svært politiske The Handmaid’s Tale ble til. Etter et besøk i Iran vokste idéen til historien om det totalitære, kvinneundertrykkende samfunnet Gilead fram. Noe som tar oss til neste punkt.

3. Aktualiteten i verden

Selv om romanen til Atwood kom ut i 1985, blir den bare mer og mer aktuell. Framtidssamfunnet Gilead er et dystert portrett av et ødelagt USA – i romanen og serien altså. Men med det siste halvårets innskrenkelser av kvinners rett til å bestemme over egen kropp, kommer den snikende følelsen av at livet etterligner kunsten. Det er nemlig fruktbarheten som er problemet i Gilead.

De få kvinnene som kan få barn, blir slaver og fødemaskiner under et fundamentalistisk styre, hvor selve staten opptrer som Gud. Det er denne overmakten June kjemper mot. Man kan ikke annet enn å dra paralleller til nåtidens USA.

4. Produksjonen bak serien

Serieskaper, showrunner og eksekutiv produsent Bruce Miller har skapt et vakkert monster. Takket være et ekstremt bra visuelt team. Kvinner selvsagt.

Seriens distinkte fargebruk har skapt en helt egen verden og følelse. Når man skrur på The Handmaid’s Tale er det ingen tvil om hva man ser på. Det var kostymedesigner Ane Crabtree som fant den karakteristiske, gjennomgående rødfargen, som hun passende døpte lifeblood (Pantone 202 CP, for alle art directors der ute).

Produksjonsdesigner Julie Berghoff har en fortid med horrorfilmer som The Conjuring og Saw. Det kommer godt med når man skal lage dystopiske skrekksamfunn. Mens regissøren for de tre aller første episodene, Reed Morano, var den som hadde ansvaret for å sette det visuelle filmatiske uttrykket. Hun har sagt at hun ville gi den nye verdenen en uforløst spenning, med strikte linjer og en tydelig separasjon mellom det gode og det onde.

Det røde og det blå befinner seg på hver sin side av fargeskalaen. Og i tillegg: «Vi prøver alltid å å få seeren til å føle seg ukomfortabel». Det skal rive litt i sjela, altså.

Sesong 5 blir heftig – og sesong 6 er nettopp bekreftet

Ingenting er så deilig som å vite at det kommer mer av en favoritt. Og for kort tid siden ble det annonsert av Miller selv at det kommer en sjette og siste sesong.

Etter de ekstremt heftige greiene (fortsatt ingen spoilers) som skjedde i sesong 4, er det mye å ta tak i på manussiden i sesong 5 og 6. Og i den nye sesongen har Miller sagt at vi skal få se hvordan «noen synder ikke kan vaskes bort» Hva betyr dette for June?

The Handmaid’s Tale sesong 5 kan du nå se på HBO Max.